Jeg har det utrolig bra akkurat nå, jeg får leve ut drømmen min noe som ikke alle får kjangsen til. Jeg bor i USA, noe som jeg har drømt om siden jeg var liten. Jeg har en fantastisk vertsfamilie som behanlder meg som sin egen. Jeg har mange gode venner som jeg blir mer og mer knyttet til. Skolen går bra og Track begynner snart. Har ingenting og klage over. Jeg føler virkelig at jeg hører hjemme og må leve ut dette året til det fulle. Det er snart gått 4 mnd, noe som betyr det bare er 6 mnd igjen. Noe som både er veldig bra og dårlig. Det er utrolig kjekt å tenke på at det er bare 6 mnd til jeg får komme hjem og se alle de jeg er glad i, men samtidig utrolig trist og tenke på at det bare er 6 mnd igjen til jeg må resie fra denne fantastiske plassen. Det er noen dager der jeg bare innser hva jeg har og hva jeg får oppleve. Tror kanskje jeg tenker en del på hva jeg er takknemlig for på grunn av det begynner og nerme seg Thanksgiving, og det er veldig mye snakk om det. Thanksgiving er en helligdag der du enkelt og greit feirer alt det du har og er takknemlig for.
Et utvekslingsår er ikke alltid like enkelt og fantastisk som de fleste utvekslingsstudenter får det til å høres ut som. Du må begynne helt fra starten av på en helt ny plass. I begynnelsen følte jeg ikke at jeg passet inn på grunn av alle kulturforskjellene og hvor forskjellig syn folk har på ting her i forhold til Norge. Men folk her er mye mer vennlige enn hva de er i Norge, så jeg fikk fort mange venner. Har blitt ganske close med en del folk til nå, og jeg gruer meg til den dagen jeg må si hade til alle de, mest sannsynlig kommer jeg aldri til og se dem igjen.
I går hadde jeg et helt annet syn på ting, da var jeg helt nede og alt jeg ville var å komme hjem. Hjem til de tingene du allerede kjenner og føler deg trygg rundt. Sånne dager må du bare komme deg over, og ikke bruke tid på og være trist når det er så mye annet og gjøre her.
Så et tips hvis det er noen som tenker på å reise, smil og bare få så mye ut av dagene som bare mulig!
