It must have been love but its over now

Var ikke helt sikker på om jeg skulle poste dette innlegget, men gjør det allikevel så folk kan forstå at hverdagen ikke bare er en dans på roser. Du er langt hjemme fra og jeg savner vennene mine mer enn noe annet, folk svikter deg og de du trodde du kunne stole på og alltid ville være der er ikke alltid det. Den siste dagen har  jeg bare råtnet for meg selv, har grått og grått og er nå ganske sikker på at det ikke er flere tårer igjen å gråte. Jeg føler et svik gjennom hele kroppen, jeg har aldri vert mer skuffet i hele mitt liv. Men det er vell risikoen med å gi bort alle følelsene dine til en annen person, en eller annen gang blir du såret. Hjertesorg er det verste du noen gang får oppleve, og jeg unner ingen dette.

Det begynner og nerme seg jul noe som gjør at jeg savner familien min enda mer. Det er ikke helt det samme her borte. De pynter mye men det er allikevel ikke en big deal, de har ikke så mange tradisjoner som vi har i Norge. Det er veldig mye skole nå og track er begynt så er travelt, men snart er det ferie så jeg kommer til å få mye fritid, noe som jeg egentlig skulle ønske jeg ikke hadde. Vil bare fylle opp tiden min og glemme alt. Glemme alt det vonde, men det er ikke så lett.