It was never about the love

Nå har jeg bytta vertsfamilie, var ikke noe stor grunn helt enkelt og greit at vi ikke passa sammen. Føler begge parter egentlig kom frem til det så var ikke noe krangling eller noe. Når jeg skulle si hade var det sefølgelig ganske vanskelig, for at de var glad i meg var det aldri noe spørsmål om. De har jo vert familien min i 5 mnd så sefølgelig er det tøft og si farvell. Akkurat nå bor jeg hos område representanten min til hun finner en ny familie til meg, kan ta alt mellom 3 dagar til 3 uker. Selv om jeg bare har bodd her i 1 dag så er de virkelig en fantastisk familie. Og det har også sine fordeler med å bo med en som jobber for Aspect for hun har gått gjennom alt dette før. Hun vet hvilke problemer som er vanlige og hvordan hun skal takle det. Også de reglene jeg har fått til nå er veldig rimelige, og de har vert veldig snille når det kommer til innetider og sånne ting.
Siden det til slutt ikke var min besluttning og flytte ut så får jeg også reise til Hawaii forhåpentligvis. Skal ikke fornsnakke meg eller noe for jeg må holde meg i "god standar" så de kaller det. Må holda karakterene mine over  3 og ikke komme i noe trøbbel med vertsfamilien. Det tror jeg ikke skal bli noe problem denne gangen, jeg har virkelig lært av de feiliene jeg har gjort og kommer ikke til å falle tilbake i gamle mønstre. Den største feilen jeg gjorde var og sitte for mye på pcen og hadde for mye kontakt med di i Norge, det er noe jeg klarer meg greit uten, og skype en gang i uken skal egentlig være nok og det skal jeg forholde meg til.

Idag har vert en helt fantastisk dag, jeg var på verdens mest spennende basketball kamp med jocelyn og har fått fikset det meste så har med familie trøbbel og gjøre. Fra her av kan det bare gå opp over! Jeg er utrolig heldig som har fått kjangsen til og oppleve alt det jeg gjør og levet et amerikansk liv! Selv om det ikke alltid går din vei så er det alltid noe du kan lære av det. I denne situasjonen måtte jeg virkelig stå opp for meg selv, nå kunne verken mamma eller pappa hjelpe meg, dette måtte jeg stå for helt alene. Selv om ting ikke funket så bra i den forige vfamilien min så lærte jeg mye av dem og. Sånne småting så du egentlig aldri setter pris på, feks det at mamma pleide og vaske klærne mine og alltid laget middag, nå vet jeg at jeg skal hjelpe til mye mer hjemme i huset. Det er noe de forventer her borte, du må hjelpe til mye mer og ting er generelt strengere. Når alt kommer til alt er det absolutt verdt det og jeg råder alle som har mulighet til å reise på et utvekslingsår til å gjøre det!! Du vokser så utrolig mye som persone og lærer ting om deg selv så du egentlig ikke visste fra før av.
Nå gleder jeg meg bare til å få vite hvor jeg skal tilbringe de neste 5 måndene!!