16 mars 2011

one step at a time

For 7 måneder siden satt jeg hjemme i Norge med en hel del miksede følelser om hvordan det neste året skulle bli. Jeg var ikke klar til å reise fra kjæresten min, familien og alle de gode trofaste vennene jeg hadde.  Og måtte bo på en helt ny plass med en ny familie som jeg ikke kjente hørtes helt absurd ut. Kan ærlig si at den siste dagen min i Norge er noe av det vanskligeste jeg noen gang har måtte gå gjennom. Men uansett hvor tungt det var satte jeg meg på flyet og begynte reisen min. De første to ukene var knall harde. Jeg skypet de nermeste i Norge sikkert hver eneste dag. De første uken var for jeg trengte hjelp og støtte slik at jeg ikke skulle sette meg på flyet igjen hjem til trygge Norge. Ukene etter det ble brukt til å fortelle om de nye eventyrene jeg hadde hver dag. Hvor stort og fantasisk Amerika virkelig er.

Første skoledag var skikkelig skummel og jeg var redd jeg skulle ende opp alene på doen når det var lunchtid. Alle de ryktene jeg hadde hørt om at Amerikanere var selvopptatte og ikke ville bringe folk inn i "clickene" deres viste seg og være helt feil. Jeg fikk meg venner med en gang, mest på grunn av at jeg sprang cross country. Det var der jeg traff bestevennina mi Zoe. Husker fortsatt første gang jeg snakket med henne om homecoming og hvilke kjoler jenter hadde osv. Vi pratet i ett sett å ble bestevenner med en gang.

Etter cross country begynte det og nerme seg jul. Hjemlengselen tok skikkelig på og hele familie situasjonen gikk ikke helt på skinner. Jeg var klar til å oppleve den perfekte Amerikanske julen hvor du våken opp tidlig på morgenen for å finne pakker under treet og spise godteri. Sånn ble det ikke i det hele tatt. Vi feiret jul den 13 desember på grunn av sønnen til vfamilien min skulle reise og de ville feire den med han. På julaften gikk vi får å stå på ski, noe som ikke var hva jeg forventet meg i det hele tatt. Etter julaften gikk det bare nedover. Jeg kranglet masse med vfamilien og det var bare tull med Aspect. Etter en hel del misforståelser og en veldig dyr telefonregning flyttet jeg ut. Jeg flyttet inn til koordinatoren min i to uker før hun fant meg en ny vertsfamilie. Koordinatoren min sin familie er noen av de mest fantastiske menneskene jeg noen gang har møtt. De hadde hatt meg boende der hvis de hadde plass men med at situasjonen var slik at jeg sov på gulvet for de ikke hadde nok plass så var ikke det mulig. PÅ denne tiden hadde jeg også mye problemer med kjæresten min hjemme i Norge. Alt bare samlet seg opp og det endte med at jeg ble singel og flyttet inn med familie nr.3.

The Markels, vfamilie nr.3. Her bodde jeg i ca en mnd før jeg fant ut at heg måtte flytte igjen. Grunnen til dette var at de skulle få en ny student. Dette viste de når de tok meg inn men plutselig fant de ut at det var ikke det han forventet seg, å ha to studenter i huset. Derfor måtte jeg gå siden de sa ja til han først. Ikke misforstå de var en kjempe god familie og behandlet meg som sin egen. De ville ha meg med til Bahams og for en helg tok de meg med til en shopping helg i Denver. Jeg har fortsatt god kontakt med dem og er ofte på besøk. Så etter en mnd var det avgårde til vfamilie nr. 4! Det virker så enkelt og bare flytte fra hus til hus men det er ikke det i det heletatt. Du får ikke en trygg følelse når du ikke får slå deg til ro. Men når jeg ser tilbake på det nå var det bare en hump i veien.

Vfamilie nummer 4 fikk jeg velge helt selv siden det ikke var min feil at jeg måtte flytte. Så jeg flyttet inn til Patty, en god venninne av meg. Jeg har bodd her i 2-3 uker og stortrives! Det er som en 4 månders lang sleepover! Vil ikke at den skal ende i det hele tatt.

Gjennom hele denne reisen er det så mange ups and downs. Uansett hvor tungt ting er til tider så kommer du deg gjennom det. Du vokser så utrolig mye og blir sterkere som enkelt person. Du får venner for livet! Og hvis du ser positivt på hele bosituasjonen min så har jeg nå 5 familier ikke bare en :) Nå er jeg også så heldig at mamma kommer om 1 DAG og skal få se hvor jeg bor, alle de herlige familiene mine og noen av de beste menneskene i hele verden!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:-)