I går drømte jeg at jeg kom hjem til Norge og hylgrein for jeg ville tilbake. Jeg satt nede på rommet mitt og snufset i mammas armer om at jeg ikke ville legge meg for når jeg våknet ville jeg innse at jeg ikke var i USA lengre. Det er vell et ganske godt tegn på at jeg trives? Har hatt en del miksede følelser i det siste. Ene dagen vil jeg hjem til alle de gode vennene mine i Norge, familien min, friheten, alt. Den neste er jeg sånn at jeg ikke vil reise. Jeg vil ikke forlate disse hærlige vennene mine. Å reise på utveksling er noe jeg garantert ikke angrer på! Alle som har kjangsen burde reise, du opplever så utrolig mye gøy du aldri ville gjort hjemme i Norge. Sånn så på lørdag spilte Fossil for å komme til state final. Det var 8 dels finale og vi spilte mot de som var #1 in state. For en syk kamp. Det kom ca 1000 + studenter fra skolen for å heie på laget.
Her ser dere mesteparten av studentene som var der, vi hadde til og med flere på en annen tribune! Det var enormt. Du kan tenke deg hvor mye cheering og bråk vi laget! Meg, Jocelyn og Patty var så heldige å få front row. Vi er nede i høyre hjørne på bildet, skriker av full hals. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme. Kan trygt si det var et av de beste minnene jeg har fra hele året mitt.
Siden sist har jeg flyttet inn med Patty og familien hennes. De er layed back og utrolig greie. Rommet mitt akkurat nå ser helt grusomt ut. Alt er i esker og flyter rundt på golvet.
Familien består av pappa paul, mamma megan, søster patty og bror paul. Det har også en hund som heter buckle :) Huset er stort og fint og utenfor har vi hottub og basket ball bane.
Uten om kampen på lørdag har jeg bare vert med venner og kjøpt meg nye sko til track. Track er foresten helt grusomt! Jeg hater det... Eneste grunnen til at jeg gjør det er for å komme meg i form. Føler meg helt ekkel etter 7 mnd her borte. Forhåpentlig vis får jeg kroppen min tilbake når jeg kommer hjem.
Heeeiijdå
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
:-)